Lenge siden sist

Nå er det lenge siden vi har skrevet noe i bloggen. Delvis fordi det har vært en hektisk høst med jobb og studier og skolestart og fotball og utenbyskurs og allidrett og venner og jeg vet ikke hva. Og delvis fordi det ikke har vært stort å berette vedrørende sykkelturen vår.
Stødig sin sykkel ble stjålet da den sto ulåst utenfor huset en natt da det tordnet, lynte og regnet katter og bikkjer. Kanskje var det en luring som uansett hadde knabbet sykkelen, og det kan jo også hende at vedkommende fikk panikk da det lyste som verst på himmelen og ville komme seg trygt hjem. Jeg liker å holde en knapp på det siste. Og dermed må vi legge til enda en nødvendighet før vi kan trille ned mot jernbanestasjonen en gang i juli.

Uansett. Nå har vi tatt et realt skritt videre, for Stødig bestilte nylig ferje over til Danmark. Det ble en liten endring i planene, og vi tar ferja over til Købehavn istedet for Fredrikshavn. Vi har bestilt middag begge veiene og foreløpig frokost på turen til Køben. Togbilletter lar seg ikke bestille ennå, men vi skal være tidlig ute og bestille så snart billettene legges ut.

Tudelu!

Førstedamen er skolejente!

Vi er flere som har sommerfulger i magen nå, for Førstedamen begynner på skolen om 59 minutter! Sekken er pakket med Sommerboka og nytt pennal som er fylt opp med nye blyanter og fargeblyanter. Skoleklærne som Mormor har sponset, ligger klar. Batteriet til fotoapparatet er fulladet. Dette blir så spennende!

Antijantelov

Husmorvikaren har utfordret blant annet På 10 hjul til å skrive sin egen antijantelov: http://husmorvikaren.blogspot.com/
Nå er vi fire strengt tatt ganske forskjellige personer, men dette får bli Virre sitt bidrag. Stødig får svare for seg selv, og Førstedamen og Andremann er ikke helt der at de kan mene så mye om dette ennå. Men jeg håper selvsagt intenst at de aldri er i tvil om at de er to helt enestående, fantastiske små mennesker.

ANTIJANTELOVEN
1. Du er enestående.
2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
3. Du kan noe som er spesielt for deg.
4. Du har noe å gi andre.
5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
6. Du har store ubrukte ressurser.
7. Du duger til noe.
8. Du kan godta andre.
9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
10. Det er noen som er glad i deg.

VIRRE SIN ANTIJANTELOV
1. Jeg er omtenksom
2. Jeg er en god mamma
3. Jeg er feminist
4. Jeg har rettferdighetssans, og vil gjerne ofre mye for å få en mer rettferdig verden
5. Jeg er tillitsfull (ok, noen vil kanskje kalle det naiv)
6. Jeg er flink som greier å kombinere jobb, studier og familie
7. Jeg har greid å lage to helt fantastisk skjønne barn
8. Jeg er en ganske god kokk
9. Flere mennesker er veldig glade i meg
10. Jeg lar meg lett engasjere

Og da kaster jeg stafettpinnen høyt i lufta, og håper at noen tar den videre.

- Virre -

CO2-fri ferie til forargelse for enkelte

En Danmark-syklist skrev en reportasje om sykkelferie i Danmark for noen dager siden: http://www.adressa.no/forbruker/reiseliv/article1361807.ece. Ikke noe revolusjonerende nytt, egentlig. Men morsomt å lese andres erfaringer. Kneika er - etter hva jeg forstår - å komme seg ombord på båten. Vel framme i Danmark går alt meget bedre. Nå har vi intensjoner om å være lynraske ute med å bestille plass for folk og sykler på toget tiiidlig, så vi får tro det går. Hvis ikke må det ordne seg på annet vis.

Det mest overraskende er egentlig kommentarene etter selve reportasjen. Overskriften CO2-fri ferie i Danmark er åpenbart hard kost for enkelte. Det er miljøhysteri og glorifisering og religiøs hardnakkenhet og jeg vet ikke hva. At menneskenes eksistens innebærer CO2-utslipp stemmer for så vidt. Og ikke er det Co2-fritt å krysse Skagerak med Stena Line. Men at utslippene reduseres ved at man lar bilen stå hjemme, det sier seg selv. Hvorfor er det så vanskelig svelge? Dårlig samvittighet som forsøkes fortrengt etter beste evne? Eller tror de oppriktig på dette? Alle disse mørkeblå som befinner seg rundt i det ganske land gjør kanskje det? Måtte de aldri vinne til høsten!

Så langt

Ja, fredag ble tidligere nevnte telt overlevert oss på en Shell-stasjon på Orkdal. På hytta ble teltet satt opp uten særlige problemer. Førstedamen overnattet i telt sammen med sin fetter og bestemor, men de foretrakk altså besteforeldrenes 30 år gamle hustelt framfor vårt eminente fjelltelt. Hmfr!

I dag syklet(!) Stødig og Andremann på posten og hentet fire liggeunderlag. Stødig og Virre kastet seg over hver sin, og blåste det de var god for. Og så ble underlagene testet på stuegulvene (nei, ikke på den måten!). De er godkjent, og ingen skal komme å si at vanlige underlag er bedre.

Kanskje litt på siden, men ellers er ferien over for oss alle nå. Førstedamen hadde tilvenningsdag på SFO i går, og den lille jenta som tidligere var så forsiktig, tillot mammaen å dra ut en tur uten å mukke. Flinke Førstedamen! Andre dag var det en litt mer avmålt frøken som ble fulgt til SFO, men det ble visstnok en fin dag. Andremanns oppstart i barnehagen ble tøffere. Ingen forlater en hylskrikende gutt, som klamrer seg etter mamma, med lett hjerte. Men han kom seg etter sigende utover formiddagen, og tirsdag var betydelig bedre enn mandag. Bra progresjon, med andre ord. Søndag fyller verdens nydeligste Andremann to år, og vi får håpe at språkutviklingen snart inntar en bratt kurve som hjelper ham når ting er ugreit. Heldigvis går han i en fantastisk barnehage, som legge opp mye etter ham. Det går seg nok snart til.

Penger spart er penger tjent

Noen ganger er Virre sin nesten-internettavhengighet lønnsom. Som i dag.
Vi diskuterte teltkjøp, og kom fram til at det neppe kommer supertilbud på teltet vi har tenkt å kjøpe - Fjellheimen 4 camp fra Helsport. For det er kjekt å ha et telt med på ferien, om ikke annet for å ha i bakhånd dersom det skulle bli noe kluss med overnattingsbestillingene. Og det er fullstendig uaktuelt å ha med det gigantiske og blytunge campingteltet vi har. Å drasse med det, hadde tatt knekken på oss allerede før vi var ombord på toget.

Og det er da Virre titter innom finn.no og finner akkurat dette teltet til salgs. Så og si ubrukt, nesten halv pris sammenlignet med nettbutikker og ikke langt unna hytta vi reiser til i morgen. Tenke seg til!
Førstedamen spurte forhåpningsfull om det var glitter på teltet, men aksepterte utrolig nok det negative svaret uten noe mikk.


Og ikke nok med det. To minutter etter oppdager Virre selvoppblåsbare liggeunderlag fra Ajungilak (Light-Mat II, for spesielt interesserte) som selges til omtrent 1/3 av ordinær pris. Tenke seg til igjen!

Ikke bare bare å få med seg sykler, nei

Nå har Virre snakket med Stena Line, Color Line og NSB. Å få med sykler og hengere på båt er en smal sak. Men NSB har en begrensning på fire sykler på togavgang. Jubelen sto ikke akkurat i taket. Men vi har to alternativer: 1) Dele oss opp og ta to ulike avganger nedover eller 2) demontere sykkelhengerne og ta dem med som bagasje på toget. Vi foretrekker det siste, selv om det trolig betyr skrekkelig mye og lite håndterbar bagasje.
Så da gjelder det å være tidlig ute med togbestillingen, og så får ikke dette stikke kjepper i hjulet for oss.

Bok og kart på plass

Juhuu! I dag kom boka som skal hjelpe oss litt på vei i planlegginga: Nordjylland. Guidebog til cykelopplevelser, utgitt av Dansk Cyklist Forbund. Etter et kjapt gjennomsyn, ser heftet ut til å være verdt de 119 danske kronene som vi betalte for det.

Planlegging av reiseruten har vi god tid til, men det skal bli fint å studere den mer inngående utover høsten.

Når det gjelder utstyrsfronten, så ser det ut til at privatpersoner som annonserer sykkelutstyr på ebay hovedsaklig sender innen USA. Dessuten kan det bli ganske høye avgifter på utstyret. Vi bør kanskje belage oss på å kjøpe i alle fall sykkel- og bagasjehenger her i Norge.

Miljøgevinst

Den fine bieffekten med å sykkel og tog - miljøbesparelsen - er ikke glemt, selv om den ikke ble nevnt i førsteinnlegget. For vi tenker miljø, og er verken verst eller best i klassen i så måte. Vi reiser en del kollektivt i byen, vi komposterer matavfallet vårt og tenker på strømbegrensing (selv om Virre holder for ørene og synger høyt om noen konfronterer henne med daglig dusj eller tørketrommelbruken). Men dessverre er det ikke alltid like enkelt å være konsekvent når det går på bekostning av komfort og opplevelser. Derfor er vi av dem som skriker etter statlige påbud og forbud. Vi greier ikke stålsette oss nok til velge bort for eksempel flyreiser av idealistiske hensyn. Eller bilkjøring i byen, for den del. Så begrensninger i flyreiser og privatbilisme møtes med jubel hos oss. Joda, til og med begrensninger i forhold til dusj og tørketrommel, men det sitter langt inne å skrive det.

Vi skal altså ikke skryte på oss at valg av ferie er gjort av idealistiske årsaker, men bittelitt kreditt kan vi få, sant?

Ferien 2010

Stødig har lenge hintet om at hans drømmeferie er sykkeltur i Danmark. Virre har ikke vært avvisende til det, men ment at det ikke er aktuelt før Andremann blir større.

Men vi gjorde oss en erfaring i sommer: Bilferie fungerer ikke bra for den revmatiske Stødig. Jo visst var det hyggelig å leie et stort hus og feriere med venner, men omkostningen ble for stor når Stødig måtte slite med smerter, stølhet og hovne fingre i dagesvis på grunn av mye stillesitting. Så på vei hjem fra Julius og Kaptein Sabeltann og Frøken Sofie og alle de andre som holder hus der nede i sør, kom vi fram til at vi må gjøre noe annet neste år.
Mange timer på fly utgår av samme grunn som nevnt ovenfor. Storbyferie med treåring har vi allerede prøvd, og det frister ikke til gjentakelse. Ergo framskyndes sykkelplanene. Og med tre syklister på tohjulssykler, en ung herremann i sykkelhenger og en bagasjehenger, ender vi opp med ferie på 10 hjul.

Førstedamen fikk en bekymret mine da hun hørte "sykkelferie i Danmark", for hun syntes det virket skrekkelig langt å sykle. Da vi presiserte at vi skulle sykle i og ikke til Danmark, ble innstillingen en annen. Det vil si, da hun i tillegg ble lovet ny sykkel, ble innstillingen en ganske annen.

Planen er å sykle hjemmefra og til jernbanestasjonen, stable sykler, henger og bagasje på toget og la NSB ta oss trygt over Dovre og ned Gudbrandsdalen. På toget kan Stødig gå noen turer, slik at han ikke blir dårlig. Vi går av på Oslo S, sykler bort til kaja og tar båten over til Jylland. Det må da bli bra?

Men mange spørsmål dukker opp: Når bør vi dra? Hvor bør vi sykle? Hvor lange etapper kan vi ha? Hvor skal vi overnatte? Hvilke severdigheter kan og bør vi få med oss? Hvordan gjøre dette opplevelsesrikt også for barna? Hvilket utstyr må vi ha? Hvilket utstyr bør vi ha?

Vi har sykler og sykkelhenger, men Førstedamen må ha ny sykkel til neste år og vi vil spandere på Andremann ny henger siden den gamle er preget av å ha stått utendørs i fem år. Videre har vi soveposer, primus og kjelesett, men der stopper sannelig har-listen vår. Joda, vi har et digert og særdeles upraktisk telt, men det er totalt uaktuelt å ta med på tur.

Det betyr at vi må ha:

• Sykkel til Førstedamen
• Ny sykkelhenger
• Bagasjehenger
• X antall sykkelvesker
• Lappesett og annet verktøy
• Muligens telt
• Klær til variert vær og som er gode å sykle i

Pluss på tog- og båtbilletter for folk og sykler, lugar på båten og overnatting i Danmark, og det blir åpenbart at det ikke ligger an til lavbudsjettsferie. Men noe utstyr kan kanskje kjøpes brukt, noe kan kjøpes på ebay, kanskje finner vi noe på salg utover høsten eller på nyåret og vi kan ønske oss utstyr til jul og bursdager (skjønt det skal forbli usagt hvor glad Førstedamen blir for at Barbiedukken erstattes med sykkelveske ...).

Stødig har kjøpt en bok (tittel kommer senere) med tips og anbefalinger. Neste steg blir å undersøke billettider og -priser på tog og båt.